Avl for optimal effektivitet gir grønnere melkebesetninger

Veksten i verdens befolkning, som forventes å øke fra dagens totalt 7,6 milliarder mennesker til 8,6 milliarder i 2030, 9,8 milliarder i 2050 og mer enn 11,2 milliarder i 2100, har etterlatt bønder ansvaret for å øke matforsyningen for å møte etterspørselen, som er satt til å doble innen 2050.

Som det er tilfelle for enhver landbruksindustri, vil denne veksten gi muligheter og utfordringer for meieriindustrien.

 

Ifølge En rapport publisert tidligere i år av Fns Mat-Og Landbruksorganisasjon (FAO) og Global Dairy Platform, bruker mer enn 80% av verdens befolkning, eller om lag seks milliarder mennesker, regelmessig meieriprodukter.

Rapporten, 'Climate change and the global dairy cattle sector: the role of the dairy sector in a low-carbon future', sier at utfordringene for meieriindustrien inkluderer å bringe melk til forbrukeren til konkurransedyktige priser, samtidig som de konkurrerer med skiftende værmønstre, skiftende markedsdynamikk og meieripriser.

Samtidig må melkebønder også tilpasse sin virksomhet i tråd med den økende vekten på bærekraft, samt forbrukernes voksende bekymringer om miljø, dyrevelferd og kvaliteten på maten.

Utslippsintensitet
Ifølge rapporten er husdyrprodukter ansvarlige for mer klimagassutslipp enn de fleste andre matkilder.

"I melkeproduksjon er utslipp et resultat av ulike komplekse biologiske prosesser, [som] metan fra enterisk gjæring, [der] metan produseres som et biprodukt av fordøyelsesprosessen," SIER FAO-rapporten.

 

Ytterligere utslipp av metan og lystgass forekommer gjennom hele prosessen med å håndtere husdyrgjødsel, og andre utslipp inkluderer karbondioksid i stor grad knyttet til energibruk gjennom hele produksjonsprosessen, for eksempel melking for eksempel, samt produksjon og transport av innganger som feed.

Studien viser også at den globale meieriindustriens KLIMAGASSUTSLIPP økte med 18% mellom 2005 og 2015. Men i løpet av denne perioden har samlet melkeproduksjon vokst 30%.

"Trendene i absolutte utslipp gjenspeiler endringer i dyretall, samt endringer i produksjonseffektiviteten i sektoren," sier rapporten.

Mellom 2005 og 2015 økte den globale melkebesetningen med 11% og gjennomsnittlig global melkeutbytte økte med 15%. Ifølge rapporten, uten effektivitetsforbedringer, ville de totale KLIMAGASSUTSLIPPENE fra meieriindustrien ha økt med 38%.

Utslippsintensiteter, målt SOM GHG produsert per kilo melk, har gått ned nesten 11% i løpet av perioden, hovedsakelig på grunn av forbedret dyreproduktivitet og bedre styring.

Rapporten sier imidlertid at det er en klar forskjell i utslippsintensiteter mellom regioner. I utviklede meieriregioner er utslippsintensiteten generelt lavest, med områder mellom 1,3 kg OG 1,4 kg CO₂-ekvivalent per kilo melk, mens utvikling av meieriregioner som Sør-Asia, afrika Sør for Sahara, Vest-Asia og Nord-Afrika har registrert høyere utslippsintensiteter, med områder mellom 4,1 kg og 6,7 kg CO₂-ekvivalent per kilo melk.

Økt effektivitet
De store variasjonene som oppstår i utslippsintensiteten mellom, og også innenfor, regioner kan ifølge rapporten forklares av forskjeller i forvaltningspraksis, og innebærer at potensialet eksisterer for å redusere KLIMAGASSUTSLIPPENE i alle regioner.

Mens utslippsintensiteten til melk har gått ned, har denne reduksjonen blitt motvirket av økt samlet vekst i melkeproduksjonen.

FAO-rapporten slår fast at økt husdyrproduktivitet (melkeutbytte/storfe), med betydelig variasjon mellom regioner, har resultert i økt individuelt inntak av ku for å møte høyere energibehov, noe som igjen har resultert i høyere utslipp per ku og økt metan (Se Tabell 1) og utslipp AV lystgass (N2O) per dyr.

 

"Siden enterisk gjæring bidrar mer enn halvparten til totale utslipp, representerer dette området en potensiell mulighet for reduksjon. Utslipp knyttet til feed produksjon peker på en potensielt anvendelig strategi for å redusere KLIMAGASSUTSLIPP intensiteten av melk, [nemlig] forbedre feed konvertering effektivitet, definert som mengden feed input for å produsere en gitt mengde melk, " rapporten stater.

FOR eksempel viser en analyse FRA FAO og Global Dairy Platform at mer av maten som forbrukes av dyr, brukes til produksjon enn til vedlikehold, og som sådan har høyere melkeproduksjon, som i stor grad er drevet av økende melkeutbytte per ku, bidratt til å senke utslippsintensitetene.

"Høyere melkeutbytter innebærer et skifte av kuens metabolisme til fordel for melkeproduksjon og reproduksjon i stedet for vedlikehold, noe som bidrar til lavere utslippsintensiteter," sier rapporten.

Videre har industrien også sett en fortsatt økning i produktiviteten og reduksjoner i utslippsintensiteter drevet av effektivitetsgevinster på områder som ernæring, genetikk, reproduktiv ytelse, sykdomskontroll og forbedret gjødselpraksis og forbedret styring på flokk-og dyrnivå.

Studier har imidlertid vist at det er et bestemt tippepunkt, hvoretter økt effektivitet ikke lenger er forbundet med reduksjon av utslipp.

"Gevinster i lagrede KLIMAGASSUTSLIPP gjennom økt melkeutbytte er marginal for melkeproduksjonssystemer med melkeutbytte over 5 000 kg melk/ku per år. Bøyningspunktet for dette forholdet er ca 1 200 kg melk / ku per år.

"Dette er melkeutbyttet som bør være den minste ytelsen som er målrettet for sektoromfattende maksimal reduksjon av intensitet globalt," sier rapporten. Det antyder videre at det største reduksjonspotensialet for økt melkeutbytte er i systemer som gir under 2 000 kg / ku per år.

Redusere utslipp
Rapporten tilbyr begrensningsalternativer som IFØLGE FAO og Global Dairy Platform er forenlige med å forbedre effektiviteten og lønnsomheten på gården.

Det står at forbedring av dyreproduktiviteten har flere dimensjoner ,inkludert "mating, reproduksjon, helse, genetikk og overordnet styring av dyreoperasjonen".

I mange deler av verden, ifølge rapporten, er den mest effektive KLIMAGASSREDUSERENDE strategien å øke dyreproduktiviteten. Noen av praksis og teknologier rapporten fremmer inkluderer:

    Feed og feed management: Øke feed effektivitet ved å optimalisere energi og protein innhold i feed, og ved hjelp av presisjon feed teknikker for å matche dyr krav med kosttilskudd næringstilførsel. Bønder bør bruke mer lokalt produsert feed, og kilde lav-utslipp feeds, samt lagre mer karbon i jorda gjennom bedre grasmark ledelse.
    Gjødselhåndtering: Forbedring av gjødselinnsamling, lagring og utnyttelse. Ved å bruke kugjødsel i biogassystemer, er det mulig å redusere utslipp av Klimagasser knyttet til lagring av gjødsel. Bønder bør også forbedre kvaliteten på gjødsel og erstatte fossile energikilder med alternative energikilder.
    Bytte fra rå til kompostert gjødsel kan også sterkt redusere utslippene.
    Gjødselstyring: Optimalisering av forbruk i forhold til behov. Senking av gjødselsapplikasjonshastigheter og inkorporering av gjødsel i jorda kan redusere utslippene samtidig som gårdsproduktiviteten opprettholdes. Bønder bør bruke gjødsel på optimal tid, ved hjelp av den beste teknologien.
    Energibruk på gården: Redusere bruken av fossilt brensel, samtidig som bruken av bærekraftig energi økes.
    Dyrehelse og husdyrhold: Forbedre forvaltningen av flokkstrukturer for å redusere antall ikke-produktive dyr. Forbedret fertilitet og reproduksjon av dyr og besetninger er en effektiv metode for å redusere utslipp per melkeenhet og øke lønnsomheten i melkeproduksjonen. Bønder bør også redusere forekomsten av sykdommer og parasitter; friske dyr er mer produktive, og dermed produsere lavere utslipp per produksjonsenhet. Det genetiske potensialet til dyr bør også forbedres gjennom planlagt kryssing eller utvelgelse innen raser, og riktig ernæring.