Kalv helse: grunnlaget for en produktiv storfe flokk

Helsestyring er en kritisk faktor som påvirker lønnsomheten til en storfeoperasjon. Likevel kan det være vanskelig å etablere, opprettholde og forbedre et effektivt helseprogram for en storfekjøtt-eller melkekyrbesetning på grunn av de mange variablene og uventede risikoene som er involvert.

For å minimere disse bør en besetningsmanager ideelt sett implementere et slikt program når en kalv er i utero.

 

Ifølge Dr Schabort Froneman, teknisk leder for drøvtyggere Hos dyrehelseselskapet Zoetis, bør storfebønder se på en flokk som en epidemiologisk enhet. Dette er en gruppe dyr som deler samme omtrentlige sannsynlighet for å bli utsatt for et patogent middel. Dette kan skyldes at disse dyrene deler et felles miljø eller er underlagt samme forvaltningspraksis.

"Behandling av individuelle dyr for helseproblemer er reaktiv, mens forbedring av en flokks helse, og dermed automatisk forbedring av et enkelt dyrs helse, er proaktiv," forklarer Froneman.

"For at en subklinisk eller klinisk sykdom skal påvirke et dyr, må tre overlappende faktorer være tilstede samtidig: et sykdomsfremkallende patogen, en mottakelig vert og et miljø som bidrar til spredning av sykdommen. Veterinærer og besetningsforvaltere bør alltid forsøke å forhindre eller redusere en eller flere av disse overlappene.”

Han legger til at et slikt forebyggende tiltak er å proaktivt forbedre immuniteten til en
herd og dermed de enkelte dyrene i den. Som en del av denne strategien bør det forstås at avlskyrbesetningen er den fungerende kjernen i bedriften, og erstatningsbesetningen er fremtiden for samme bedrift, da disse kviene til slutt vil bli avlskyrbesetningen.

 

Froneman legger til at bonden også må sette pris på at nyfødtperioden (når
en kalv er nyfødt) er den mest kritiske i livet til et dyr når det gjelder modenhet i immunsystemet. Råmelk ledelse og strategisk vaksinasjon er grunnlaget for å utvikle sunne erstatning kviger og weaner kalver. Forebygging er alltid bedre enn kur.

"På neonatalstadiet kan en kalvs immunsystem være fullt utviklet, men det er fortsatt umodent. Dette gjelder både det systemiske immunsystemet og det lokale [mucosal] immunsystemet, som beskytter et bestemt organ eller vev. En nyfødt kalv er også mer utsatt for patogener fordi immunforsvaret er uprimet; med andre ord har det ennå ikke blitt utsatt for og utviklet immunitet mot disse patogenene.

"Med drøvtyggere, i motsetning til mennesker, er det ingen transplacental overføring av antistoffer og
hvite blodceller fra mor til foster. I stedet foregår passiv overføring av mors immunitet innen de første timene etter fødselen, med kalven som absorberer antistoffene i kolostrummet gjennom tarmkanalen.

"Den fulle modningen av et bovins immunsystem ses bare når dyret er fem til åtte måneder gammelt.”

Froneman sier at råmelk har vist seg å redusere sykelighet og dødelighet hos unge kalver. Det har også vist seg å ha en positiv innvirkning på en kalves langsiktige helse og produktivitet. Så det er viktig at en kalv bruker tilstrekkelig kolostrum innen de første 12 timene i livet.

Pre-avl vaksiner
Ifølge Froneman bør vaksinering av en ku mot bovin viral diarrhoea (BVD) utføres før hun er parret for å forhindre at hennes avkom muligens blir vedvarende infiserte (PI) kalver.

"En ku i kalv som samler en forbigående infeksjon AV BVD fra et annet dyr i henne
herd er sannsynlig å avbryte hennes foster hvis infeksjonen oppstår i løpet av de første 40 dagene av svangerskapet," forklarer han.

"Men hvis hun er smittet mellom dag 40 og dag 120 av graviditeten, er hennes kalv sannsynligvis født med et immunsystem som ikke gjenkjenner BVD for resten av livet. I løpet av sin levetid vil DENNE PI-kalven hele TIDEN kaste bvd-viruset til storfe rundt den. OG MED BVD som har en alvorlig immunosuppressiv effekt hos storfe, KAN PI-kalven være årsaken til omfattende helseproblemer over hele flokken.”

Froneman understreker at en omfattende flokkheieplan bør inkludere vaksiner som gir føtal beskyttelse og bidrar til å forhindre fødsler av kalver som potensielt er vedvarende infisert med BVD.

Pre-kalving vaksinasjoner
Herd ledere kan forbedre mors immunitet kvaliteter av råmelk ved riktig vaksinere i kalv ku før hun kalver. Både kua og hennes kalv vil ha nytte av disse vaksinasjonene. Ifølge Froneman har dette blitt demonstrert med vaksiner mot patogener som forårsaker kalv diare.

Han legger imidlertid til at hvis en vaksine primært brukes til å forbedre kolostrale antistoffer, er det
bør være en som er utviklet og registrert spesielt for å oppnå denne ønskede effekten. Han citerer eksemplet På Zoetis ' ScourGuard 4KC-produkt, som samtidig immuniserer mot bovint rotavirus, bovint coronavirus, Escherichia coli og Clostridium perfringens.

Pre-avvenning vaksinasjoner
Bovine respiratory disease (BRD) er ofte anerkjent som En av De viktigste helseproblemene I sør-Afrikas biff industrien. Faktisk, Forklarer Froneman, viser statistikk at BRD alene er ansvarlig for 50% av morbiditetene, og for 50% til 75% av dødeligheten blant dyr i biff feedlots.

En studie fant at biff kalver ikke smittet med BRD før de blir avvent på syv til
åtte måneder gammel og deretter markedsført til en feedlot tok i gjennomsnitt 120 dager i feedlot å nå 450kg ferdig levende vekt.

Oksekjøtt kalver moderat infisert MED BRD på fem til seks måneder gammel før de ble avvent og markedsført i samme alder tok 126 dager for å nå samme vekt. Oksekalver alvorlig eller kronisk infisert MED BRD ved fem til seks måneder før avvenning og markedsføring tok 138 dager for å nå denne vekten.

"Hver ekstra dag pa mate som et biffdyr bruker i en feedlot betyr ekstra kostnader og redusert fortjeneste for feedlot-virksomheten," sier Froneman.

Han påpeker at i meieri operasjoner, studier har funnet at kvige kalver som lider AV BRD ta to uker lenger til første kalving enn de som aldri har lidd AV BRD. Videre, når de blir lakterende kyr, opplever DISSE BRD-berørte melkekviene en gjennomsnittlig 4% reduksjon i melkeutbyttet ved første laktasjon, og en gjennomsnittlig 8% reduksjon i melkeutbyttet ved andre laktasjon, sammenlignet med ikke-BRD-berørte melkekviger.

En annen negativ effekt AV BRD-infeksjon i melkekvigekalver er at disse dyrene vanligvis har betydelig redusert levetid (så mye som 109 dager tapt for total melkeproduksjon per dyr) i kubesetningen.

"Enhver melkebonde vil fortelle deg at mye tid, penger og krefter går til å utvikle en kvige til en produktiv ku i melkebesetningen. Lang levetid har en viktig innvirkning på økonomien til en meierioperasjon," sier Froneman.

Av disse grunner er det viktig å vaksinere både storfekjøtt og melkekalver mot BRD og visse andre sykdommer før de avvennes for storfeoperasjonen. Videre er det viktig å rådføre seg ofte med operasjonens vanlige besetningsveterinær og planlegge et omfattende vaksinasjonsprogram slik at kalvene får det sterkeste immunforsvaret mulig.

Pre-avvenning deworming
Ifølge Froneman blir de negative effektene av parasittiske nematoder hos storfe, spesielt i kalver, ofte undervurdert av besetningsforvaltere. Dette er vanligvis fordi kliniske symptomer på nematode infestations er sett sjeldnere hos storfe enn hos sauer og geiter.

Til tross for dette kan subkliniske nematodeinfeksjoner i disse dyrene fortsatt redusere produktiviteten betydelig. Problemer inkluderer langsom vektøkning, suboptimal feed konvertering og forage utnyttelse, redusert unnfangelse priser, økt inter-kalving perioder, og redusert melkeproduksjon.

Froneman sier studier har funnet ut at over en beiteperiode på bare fem måneder, en ku-og-kalv par ubehandlet for nematoder kan i fellesskap produsere ca 3t av møkk der det er 51 millioner nematode egg.

Når larvene klekkes i møkk som er på veld eller beite, andre kyr og kalver ingest dem mens beite og bli infisert seg selv (se illustrasjon). Kalver er mer utsatt for nematode angrep enn voksne storfe, og det er vanlig for kalver å være tilstrekkelig infisert for å bli klassifisert som subklinisk syke.

"University Of Florida i USA gjennomførte en studie på 568 kalver, født på tre steder i USAS vårsesong, som ble dewormed på 90 dager før avvenning med injiserbar doramektin i en dose på 1 ml/50 kg levende kroppsvekt. Ved avvenning hadde de dewormed kalvene på alle tre steder fått betydelig mer totalvekt, og deres gjennomsnittlige daglige gevinst var 6,5% større enn kontrollgruppen av ikke-dewormed kalver.

"Den ekstra vektøkningen av dewormed-gruppen var i gjennomsnitt 2,7 kg mer per kalv, eller 1 544kg som en gruppe, enn de ikke-dewormed kalvene ved avvenning.”